Mer tidtrøyte i Tigerstaden

I uke 10 droppet vi kinobesøk.
Men vi oppdaget at det var krimfestival i Oslo, og valgte oss ut
et arrangement som het "Svensk krim - best i verden?"
Her skulle Leif GW Persson deltatt, men han hadde
dessverre meldt forfall av helsemessige årsaker.
Han er fornøyelig og interessant å se/høre på i "Veckans brott"
på svensk TV.
Men det var flere svenske krimforfattere med:
Johan Theorin, Mons Kallentoft, Viveca Sten og Jens Lapidus.
Programlederen Nils Nordberg og de fire forfatterne
konkluderte selvfølgelig med at svensk krim er best i verden  : - )
 

Jeg kjøper sjelden bøker mer, for bokhyllene i huset her er mer enn fulle. 

Men jeg fikk lyst til å lese noe av disse forfatterne, og ettersom

Mammutsalget fremdeles pågikk, endte tre av de fire Theorin-bøkene med

handling fra Öland i handlekurven neste dag.

Den første, Skumringstimen, gikk raskt unna og falt i smak.

så nå er jeg i gang med bok nummer to.

 

I uke 11 ble det film igjen, og vi endte opp med den danske filmen "Sorg og glede".
 

Om filmen:

"Nils Malmros er en av Danmarks beste og mest anerkjente filmregissører. På 1980-tallet lagde han blant annet KUNNSKAPENS TRE og SKJØNNHETEN OG UDYRET. Begge filmene forteller mesterlig om ung usikkerhet i overgangen fra barn til voksen. Malmros' filmer er uten filter; nære, personlige og med sterk autentisitet. De er som skåret ut av det virkelige livet.

På begynnelsen av 80-tallet da han arbeidet med disse to filmene giftet Malmros seg og fikk en datter. Men en stor tragedie rammet den lille familien. Dette er utgangspunktet for SORG OG GLEDE, kanskje Nils Malmros' mest personlige og gripende film. En film om det verste som kan skje og om den store kjærligheten som gjør at man kommer seg ut av marerittet."

En sterk film - også denne verdt å se.

 

Tidtrøyte i Tigerstaden



Lite liv i denne bloggen på nyåret.
Mannen tilbringer fem dager i uken i Oslo et par måneder
denne etterjulsvinteren/våren.
Utrolig gode velferdsordninger i landet vårt -
jeg får være med, og vi må finne på noe
å gjøre i stedet for å tilbringe alle døgnets timer på hotellet.

Vi har blant annet valgt å gå på kino en kveld i uka,
noe vi nesten aldri gjør ellers.
Her er filmene vi har sett hittil:



Hundreåringen som hoppet ut gjennom vinduet og forsvant.

Fornøyelig svensk film etter bestselgerboka

med samme navn av Jonas Jonasson.

Denne likte jeg, og anbefaler den gjerne! 

 

12 years a slave.

Nydelig, rystende og rørende film som fikk

Oscar for beste film for noen dager siden.

Anbefales!

 

Kvinnen i buret.

Etter krimbok med samme navn av danske Jussi Adler Olsen.

Jeg hadde lest boka, og likte filmen godt.

Mannen, som ikke hadde lest boka, sov seg gjennom filmen.

Smak og behag . . .   : - )

 

Den store skjønnheten.

Italiensk film, den fikk Oscar for beste utenlandske film forrige helg.

Nydelig fotografert. Passer kanskje best for godt voksne,

et yngre par ved siden av meg sukket flere ganger over

at filmen var kjedelig og forsvant ut til slutt.

Jeg syntes den var fin.

 

Kraftidioten.

Norsk film, med Stellan Skarsgård i hovedrollen.

"Fantastisk morsomt fra et vakkert vinter-Norge med et

stjernegalleri av skuespillere!" skrives det om filmen.

Og det stemmer virkelig. Svart humor, og jeg har aldri opplevd

så mange mord i en og samme film/bok noen gang.

Har sett kommentarer på nett av noen som syntes det ble

for mye av det gode (eller skal vi si onde) ,

men igjen - jeg likte denne filmen også.

Fornøyd med filmvalgene så langt  : - )

 

På kino - hvilken film husker du best?

Jeg sliter IKKE benkene i den lokale kinosalen, men søndag fikk jeg jammen med mannen

for å se på Kon-Tiki-filmen, og angrer absolutt ikke på det.

Filmen har fått veldg god kritikk, og

ingen annen norsk film har hatt så mange kinobesøk på premierehelgen.

Jeg synes alle filmer er litt langdryge, jeg, men anbefaler absolutt denne : )

 

Jeg ser generelt lite film, kanskje jeg har gått glipp av mange store opplevelser?

Noen av filmene jeg har sett har gjort sterkere inntrykk enn andre - av ulike grunner.

Så Ben Hur med Charlton Heston da jeg var i tenårene, og den gjorde veldig

inntrykk på meg - kanskje fordi det var en av de første filmene jeg så.

 

Thrilleren Wait Until Dark med Audrey Hepburn så jeg i Oslo på slutten av 60-tallet.

Det jeg husker best ved denne filmen var at kusina mi satt ved siden av meg

og skrek: "Jeg dør, jeg dør!" da det var som mest skummelt.

Ganske så flaut, syntes jeg da : )

Da filmen gikk på TV for noen få år siden ville jeg se om den var like skummel

som jeg husket den. Den var jo ikke skummel i det hele tatt!

Noe annet å se en film hjemme i sin egen lune stue enn på et stort filmlerret,
og så er man vel blitt vant til litt mer dramatiske filmeffekter med årene.

Apropos hjemme i sin egen lune stue - min yngre søster og jeg var begge
alene hjemme en kveld for mange år siden, og fant ut at vi kunne
treffes og kose oss med en leid video.
Vi endte opp med The Silence of the Lamb - snakk om kos : )

Da filmen var slutt var søsteren så redd at jeg måtte følge henne hjem i mørket,
jeg var LITT mindre skjelven etter uhyggen enn hun var.
Vi avtalte at jeg skulle ringe henne straks jeg kom innomhus
så hun var sikker på at ingen hadde overfalt meg på de 500 metrene
hjemturen besto av : )

Høyest frekvens på kinobesøk hadde jeg en uke i 2001
da vi besøkte eldste datteren som studerte i Ungarn.
På seks dager fikk vi med oss tre filmer som alle var helt nye og severdige:
A Beautiful Mind, The Others og From Hell (om Jack the Ripper).

Har du noen filmopplevelser som har satt spor - på ene eller andre måten?