Himmelsk

Sitter og slapper av

 etter mannens vellagete og velsmakende lørdagsmåltid.

Stillheten blir brutt av en forsiktig lyd

som ikke helt hører årstiden til her hvor jeg bor.

Det drypper fra taket!

Termometeret viser plussgrader.

For to dager siden kom vi hjem fra julefeiring til 20 minusgrader.

På vei over Sälenfjellet var det trolsk stemning,

fanget i fart fra bilvinduet.

En liten påminnelse om at ingen ting varer evig.

Nyt øyeblikket, ta vare på og vis at du er glad i - hver dag. 



 

Bidrag til fotoutfordringen Himmelsk #117



God jul!



Lykke og rikdom - å få feire jul sammen med barn og barnbarn. 



 

 

Ønsker alle som titter innom

en fortsatt

 

GOD JUL

og

ET GODT NYTT ÅR!

Et utvalg av trivelige førjulssysler



Mandag for vel en uke siden ringte det på døra.

På trappa sto eldste datteren, og på armen

satt barnebarnet med de små føttene som akkurat får plass

i bestemors ene hånd.

Tretti mils kjøretur for et tredagers overraskelsesbesøk

for å glede sin gamle mor og far - det ble satt stor pris på!

Mye koselig skravling, og underveis fant vi ut at vi hadde kommet

akkurat like langt (les kort) med julebaksten.

Det fant vi ut at vi måtte gjøre noe med.

På noen ettermiddagstimer var lussekatter, kokostopper

og nøttekaker i  boks.

Så utrolig trivelig å bake sammen.

I travelheten og skravlinga glemte jeg helt å dokumentere med kameraet : )

 

Så en veldig lystbetont aktivitet som har fortrengt mange andre  

og kanskje viktigere juleforberedelser:

Strikking av klær til toårsbarnebarnets dukkemor.

Det gikk så det sprutet gnister fra strikkepinnene på slutten,

for å være sikker på at klærne skulle komme fram til jul.

Grunnløs bekymring - 20 timer etter innlevering på postkontoret her

lå pakka i postkassa i Halden.

Kom ikke her og klag på posten : )

Rakk bare å fotografere ett av antrekkene: 

 

 

Fin opplevelse nummer tre :

Den årlige adventskaffen for ansatte på skolen jeg har jobbet på i 24 år.

For første gang var jeg der som pensjonist.

Jeg er overbevist om at jeg har jobbet på verdens fineste arbeidsplass.

Så utrolig mange trivelige og flinke kollegaer.

Masse moro, latter, hardt arbeid, kreativt samarbeid,

supre elever og foreldre - listen kan gjøre lang

med superlativer fra disse fine årene.

Å være lærer er mye mer enn en jobb.

Man gir utolig mye av seg selv - og får enda mer tilbake. ♥♥♥ 

 

Nå sitter jeg med bena på bordet, laptoppen i fanget,

rødvinsglasset i handa, julemusikk med

Lasse Berghagen, Odd Nordstoga og Sissel Kyrkjebø

i CD-spilleren

og funderer på om jeg skal skrive flere julekort i år

enn de tre jeg fikk i vei i posten i dag.

Det har rast inn trivelige jule-eposter de siste dagene

fra gamle klassekamerater fra klassetreffet jeg skrev om

tidligere. Kanskje det blir mest epost og facebookhilsener fra meg i år?

 

Stress ned og kos deg i dagene som er igjen før jul,

du som er innom og leser : )



En herlig vekkerklokke!

Stille i huset etter nesten

to ukers trivelig barnebarnbesøk.

Helt greit å bli vekket klokka seks hver morgen

når vekkerklokka er

knapt fire måneder gammel

og av det helt nydelige,

morgenblide slaget : )

 

 

Toåringen fikk så vidt prøvd

bursdagsgaven fra bestemor og bestefar.

Som halvt trysling var gaven hennes

selvfølgelig ski med tilbehør.

De to centimetrene med snø i hagen

lå akkurat lenge nok til at de første stavtakene ble tatt.

Får håpe på bedre vær og føre ved neste besøk,

så det blir en tur oppi fjellet.

 

 Til venstre er toåringens mamma på sin første "skitur".

Det er nyttår 1981, og hun er ett og et halvt år gammel.

Den skal tidlig krøkes . . .



Rikdom

I september og oktober har mange av helgene gått med til

barnebarnbursdager, Berlin-tur, dåp og andre trivelige sosiale samvær.

Det har blitt lite blogging av det.

Men et lite innlegg om forrige helg blir det her.

 

Selv om vi er en liten storfamilie, er det svært sjelden at

vi har anledning til å møtes alle sammen.

Vi bor mange mil fra hverandre, og begge døtrene har

yrker der de jobber i turnus.

Men i dåpen til yngste barnebarnet fikk vi det til.

En hel helg sammen med barn, svigerbarn og barnebarn - lykke! 

 

Ettersom foreldrene ikke vil ha foto av barna på nettet, får kortet jeg
laget til dåpen bli bildet i dette innlegget.

 

Man blir vel litt preget av den høytidelige stemningen i kirken.

Men fikk et stort behov for å takke da jeg så hele familien samlet rundt døpefonten.

Datteren vår leste dette diktet før dåpshandlingen -

skrevet av hennes bestefar, min far, dåpsbarnets oldefar:

 

BARNETRU

 

Takk, store Gud i himmelen

for nåden din mot meg og mine,

for freden du i heimen gir,

for lyset du let kring oss skine

ved solversdag og månekveld

og stjernenatt og nordlyseld.

 

Takk, gode Gud, for kvar ein kveld

når kroppen etter kvile stundar

og vi får trøytte kle oss av

og sovne inn i sæle blundar.

Og takk for friske andletsdrag

i gryet av kvar arbeidsdag.

 

Takk, kjære Far, for alt du gir

- for arbeidsro og brød på bordet,

for von og varme vinterstid,

for glade born som veks seg store.

Å, la oss alltid trygt få bu

hos deg i trivd og barnetru!

 

Magnus Buflod

    

 

Tro eller tvil - denne dagen gjorde jeg pappas ord til mine.

54 år etter



Dette bildet har ikke akkurat allmennhetens interesse,

men legger det nå her likevel.

Her er vi plassert så godt det lot seg gjøre

i samme rekkefølge som på klassebildet fra tredje klasse,

så jeg befinner meg blant gutta her også.

Denne gangen lot jeg hårsløyfa være hjemme : ) 



Mimretreff og første skoledag

Bare innom for å fortelle at lørdagens klassetreff var svært vellykket : )
Så mange kjekke og trivelige mennesker!
Det ble akkurat som jeg tenkte:
Masse mimring og latter.
Eventuelle grå hår og ekstra kilo så vi ikke,
de forsvant da vi oppdaget at menneskene
inni var de samme som for 50 år siden,
bare med litt mer livsvisdom og erfaring i tillegg : )

Her er jeg og bestevenninna på vei til skolen
for aller første gang, en augustdag i 1955.
Jeg er den lille til høyre med overdimensjonert hårsløyfe : )

 

På fest i kveld

Det er ganske merkelig, når man tror man er 36, å få innbydelse til fest for

å markere at det er 50 år siden vi var ferdige på folkeskolen.

Regner med å møte en gjeng eldre, gråhårete mennesker : )

Tror det blir moro, med masse mimring og latter.

 

På bildet her gikk vi i tredje klasse, og er 10 år gamle.

Lurer du på hvor på bildet jeg befinner meg?

Jeg var alltid minst i klassen, og fotografen syntes visst jeg passet

best på første rad sammen med gutta.

God helg til dere som titter innom!