I september og oktober har mange av helgene gått med til
barnebarnbursdager, Berlin-tur, dåp og andre trivelige sosiale samvær.
Det har blitt lite blogging av det.
Men et lite innlegg om forrige helg blir det her.
Selv om vi er en liten storfamilie, er det svært sjelden at
vi har anledning til å møtes alle sammen.
Vi bor mange mil fra hverandre, og begge døtrene har
yrker der de jobber i turnus.
Men i dåpen til yngste barnebarnet fikk vi det til.
En hel helg sammen med barn, svigerbarn og barnebarn - lykke!
|
Ettersom foreldrene ikke vil ha foto av barna på nettet, får kortet jeg
laget til dåpen bli bildet i dette innlegget. |
Man blir vel litt preget av den høytidelige stemningen i kirken.
Men fikk et stort behov for å takke da jeg så hele familien samlet rundt døpefonten.
Datteren vår leste dette diktet før dåpshandlingen -
skrevet av hennes bestefar, min far, dåpsbarnets oldefar:
BARNETRU
Takk, store Gud i himmelen
for nåden din mot meg og mine,
for freden du i heimen gir,
for lyset du let kring oss skine
ved solversdag og månekveld
og stjernenatt og nordlyseld.
Takk, gode Gud, for kvar ein kveld
når kroppen etter kvile stundar
og vi får trøytte kle oss av
og sovne inn i sæle blundar.
Og takk for friske andletsdrag
i gryet av kvar arbeidsdag.
Takk, kjære Far, for alt du gir
- for arbeidsro og brød på bordet,
for von og varme vinterstid,
for glade born som veks seg store.
Å, la oss alltid trygt få bu
hos deg i trivd og barnetru!
Magnus Buflod
Tro eller tvil - denne dagen gjorde jeg pappas ord til mine.