Dukkeklær

Nesten to ukers trivelig barnebarnbesøk,

 og da måtte jeg bare få ut fingeren og gjøre ferdig

antrekkene til toåringens dukke.

Har brukt Lanett-garn,

og oppskrift fra bøker av

Målfrid Gausel.

Hennes oppskrifter på dukkeklær

kan også kjøpes på nettet.

Et utvalg av trivelige førjulssysler



Mandag for vel en uke siden ringte det på døra.

På trappa sto eldste datteren, og på armen

satt barnebarnet med de små føttene som akkurat får plass

i bestemors ene hånd.

Tretti mils kjøretur for et tredagers overraskelsesbesøk

for å glede sin gamle mor og far - det ble satt stor pris på!

Mye koselig skravling, og underveis fant vi ut at vi hadde kommet

akkurat like langt (les kort) med julebaksten.

Det fant vi ut at vi måtte gjøre noe med.

På noen ettermiddagstimer var lussekatter, kokostopper

og nøttekaker i  boks.

Så utrolig trivelig å bake sammen.

I travelheten og skravlinga glemte jeg helt å dokumentere med kameraet : )

 

Så en veldig lystbetont aktivitet som har fortrengt mange andre  

og kanskje viktigere juleforberedelser:

Strikking av klær til toårsbarnebarnets dukkemor.

Det gikk så det sprutet gnister fra strikkepinnene på slutten,

for å være sikker på at klærne skulle komme fram til jul.

Grunnløs bekymring - 20 timer etter innlevering på postkontoret her

lå pakka i postkassa i Halden.

Kom ikke her og klag på posten : )

Rakk bare å fotografere ett av antrekkene: 

 

 

Fin opplevelse nummer tre :

Den årlige adventskaffen for ansatte på skolen jeg har jobbet på i 24 år.

For første gang var jeg der som pensjonist.

Jeg er overbevist om at jeg har jobbet på verdens fineste arbeidsplass.

Så utrolig mange trivelige og flinke kollegaer.

Masse moro, latter, hardt arbeid, kreativt samarbeid,

supre elever og foreldre - listen kan gjøre lang

med superlativer fra disse fine årene.

Å være lærer er mye mer enn en jobb.

Man gir utolig mye av seg selv - og får enda mer tilbake. ♥♥♥ 

 

Nå sitter jeg med bena på bordet, laptoppen i fanget,

rødvinsglasset i handa, julemusikk med

Lasse Berghagen, Odd Nordstoga og Sissel Kyrkjebø

i CD-spilleren

og funderer på om jeg skal skrive flere julekort i år

enn de tre jeg fikk i vei i posten i dag.

Det har rast inn trivelige jule-eposter de siste dagene

fra gamle klassekamerater fra klassetreffet jeg skrev om

tidligere. Kanskje det blir mest epost og facebookhilsener fra meg i år?

 

Stress ned og kos deg i dagene som er igjen før jul,

du som er innom og leser : )



Bestemorsokkene er ferdige : )





Da er to par bestemorsokker klare for sending.

Måtte lage et lite, matchende kort til :)

 

 

Den rosa genseren - og de små strikkeprosjekter



Jeg har heldigvis aldri vært utsatt for mobbing.

Men jeg husker et snev av godmodig erting fra mine nærmeste

da jeg var i tjueårsalderen - etterhvert utviklet det seg til

godmodig mobbing - påminnelser og kommentarer

som jeg fikk høre med jevne mellomrom over flere år - om den rosa genseren.

Hva var det så  med den rosa genseren?

Jo, det var et strikkeprosjekt jeg begynte på.

Nydelig ullgarn i en herlig rosafarge, masse flettestrikking

foran og på ermene - det så ut til å bli en lekker sak.

Bolen gikk det greit med, det første ermet likeså.

Startet med godt mot på neste erme - men ved albuen tok inspirasjonen slutt.

Genseren havnet inni et skap, og der ble den liggende.

Stadige spørsmål fra omgivelsene om genseren

ikke snart var ferdig hjalp ikke - selv ikke ti ville hester,

som uttrykket sier, kunne fått meg til å plukke fram strikketøyet.

Har fortrengt bundingens skjebne, men antar at den havnet

i søpla etter hvert.
 

OL-genseren i 1994 fikk en blidere skjebne.

Ingen fletter, men masse mønster. Øverst på andre ermet skjedde

 det samme igjen: Helt sperre for å strikke ferdig.

 Denne gangen leide jeg en strikkeglad kollega

til å fullføre strikkinga og montere den, og datteren fikk sin

etterlengtede OL-genser : ) 

 

Jeg har lært at for meg er det sikrest å holde seg til de små

strikkeprosjektene. O lykke når et barnebarn trenger sokker !

De blir jeg ferdig med på et blunk - og det passer meg : ) 



 

 

Etter hvert har jeg forstått at selv de mest pasjonerte strikkere sitter med

masse uferdige plagg. Det er så vanlig at fenomenet til og med  

har fått sitt eget navn : UFO - som står for UFerdig Objekt : )

Har DU noen UFOer hjemme?