Før og nå - eller mamma og jeg - del 2

Som jeg nevnte i forrige bloggpost:

Når jeg titter i speilet

ser jeg stor likhet mellom mamma og meg.

Jeg fortsetter å filosofere litt - over ulikhetene. 

Apropos speil - her kom tanken inn på sminke

og andre "forskjønnende" remedier.

Mamma brukte aldri sminke.

Jeg kan ikke engang huske at hun brukte fuktighetskrem.

Kanskje en dash parfyme i ny og ne.

Det betyr ikke at hun ikke var forfengelig.

Hun var nøye på å være velstelt på håret,

og var glad i pene klær og sko og smykker.

Men sminke glimret med sitt fravær på baderommet.

Kanskje hun var fornøyd med utseendet sitt uten å måtte pynte på det?

Kanskje det ikke var så vanlig med sminke på

50- og 60-tallet, i hvert fall her ute "på landet"?

Hadde det noe med økonomi å gjøre?

Jeg kan liksom ikke helt forestille meg at hun ville synes at det var helt OK

å bruke den nette sum av 700 kroner på tre flasker neglelakk -

noe jeg glatt gjør uten å blunke :-)

Jeg er ingen storforbruker av sminke.

En vanlig hverdag som tilbringes hjemme er helt sminkefri.

Men straks jeg skal stikke nesen utenfor døra må

jeg pynte litt på elendigheten virkeligheten : -)

Øyenskyggen og neglelakken er forbeholdt festlige lag,

men ellers mangler vippetang og concealer på bildet

som viser helt vanlig "nåskaljegutogvisemegblantfolk"-utstyr.

Gjennom alle år på jobb kan jeg bare huske to - TO - dager på jobb uten sminke : -) 

Nå er jeg veldig nysgjerrig på DITT forhold

til sakene du ser på bildet under!

 



Før og nå - eller mamma og jeg - del 1

Nytt år.

Man har passert en ny, halvrund milepæl siden forrige blogginnlegg.

Så forferdelig fort årene går.

Det hender jeg skvetter til når jeg ser meg selv i speilet,
og ser min mamma slik hun var på sine eldre dager:
Samme munn, samme nese, samme øyne,
samme ansiktsfasong.

Jeg kunne definitivt hatt verre folk å slekte på
enn min elskelige mamma.
Jeg kjenner at jeg slekter på henne på flere
måter enn bare når det gjelder utseende.

Så like  - men likevel med ulike liv.
Kanskje det kan bli noen blogginnlegg av det :-)

De største ulikhetene skyldes den fantastiske utviklingen
som vi i min generasjon har vært vitne til.
Mamma fortalte om første gangen hun hørte radio.
På en gård midt i bygda hadde de fått radioapparat,
og om det var for å begrense den stor pågangen av nysgjerrige
folk som ville se og høre på vidunderet vet jeg ikke -

men i hvert fall fikk man tilgang til herligheten
hvis man betalte 50 øre.
Mamma hadde tydeligvis klart å fremskaffe
den betydelige summen (dette var kanskje rundt 1925) -
og skaffet seg et minne for livet.

Jeg husker også da det kom TV i barndomshjemmet.
Mamma passet på å få med seg både testbildet
og pausefilmen med fiskene i akvariet før
kveldens program startet opp :-)

 

Min hverdag med massemedier og tekniske
duppeditter er en ganske annen.
Bildet under viser de uunnværlige sakene som
akkurat nå befinner seg i en armlengdes avstand fra meg.
Mannen har tilsvarende utstyr.
Har vi ulik smak når det gjelder kveldens TV-program
er det ikke verre enn at vi sitter i hver vår etasje
foran hver vår TV.

 

Man kan lure på om utviklingen og velstanden har skapt lykkeligere liv.

Det kan skrives side opp og side ned om fordeler og ulemper

ved bruk av duppedittene på bildet over.

Jeg skal la det være - bare avslutte med å minne meg selv på

å begrense bruken av de "uunnværlige" tidstyvene,

og være mer tilstede i mitt VIRKELIGE liv.