På kino - hvilken film husker du best?

Jeg sliter IKKE benkene i den lokale kinosalen, men søndag fikk jeg jammen med mannen

for å se på Kon-Tiki-filmen, og angrer absolutt ikke på det.

Filmen har fått veldg god kritikk, og

ingen annen norsk film har hatt så mange kinobesøk på premierehelgen.

Jeg synes alle filmer er litt langdryge, jeg, men anbefaler absolutt denne : )

 

Jeg ser generelt lite film, kanskje jeg har gått glipp av mange store opplevelser?

Noen av filmene jeg har sett har gjort sterkere inntrykk enn andre - av ulike grunner.

Så Ben Hur med Charlton Heston da jeg var i tenårene, og den gjorde veldig

inntrykk på meg - kanskje fordi det var en av de første filmene jeg så.

 

Thrilleren Wait Until Dark med Audrey Hepburn så jeg i Oslo på slutten av 60-tallet.

Det jeg husker best ved denne filmen var at kusina mi satt ved siden av meg

og skrek: "Jeg dør, jeg dør!" da det var som mest skummelt.

Ganske så flaut, syntes jeg da : )

Da filmen gikk på TV for noen få år siden ville jeg se om den var like skummel

som jeg husket den. Den var jo ikke skummel i det hele tatt!

Noe annet å se en film hjemme i sin egen lune stue enn på et stort filmlerret,
og så er man vel blitt vant til litt mer dramatiske filmeffekter med årene.

Apropos hjemme i sin egen lune stue - min yngre søster og jeg var begge
alene hjemme en kveld for mange år siden, og fant ut at vi kunne
treffes og kose oss med en leid video.
Vi endte opp med The Silence of the Lamb - snakk om kos : )

Da filmen var slutt var søsteren så redd at jeg måtte følge henne hjem i mørket,
jeg var LITT mindre skjelven etter uhyggen enn hun var.
Vi avtalte at jeg skulle ringe henne straks jeg kom innomhus
så hun var sikker på at ingen hadde overfalt meg på de 500 metrene
hjemturen besto av : )

Høyest frekvens på kinobesøk hadde jeg en uke i 2001
da vi besøkte eldste datteren som studerte i Ungarn.
På seks dager fikk vi med oss tre filmer som alle var helt nye og severdige:
A Beautiful Mind, The Others og From Hell (om Jack the Ripper).

Har du noen filmopplevelser som har satt spor - på ene eller andre måten? 



Bestemorsokkene er ferdige : )





Da er to par bestemorsokker klare for sending.

Måtte lage et lite, matchende kort til :)

 

 

Den rosa genseren - og de små strikkeprosjekter



Jeg har heldigvis aldri vært utsatt for mobbing.

Men jeg husker et snev av godmodig erting fra mine nærmeste

da jeg var i tjueårsalderen - etterhvert utviklet det seg til

godmodig mobbing - påminnelser og kommentarer

som jeg fikk høre med jevne mellomrom over flere år - om den rosa genseren.

Hva var det så  med den rosa genseren?

Jo, det var et strikkeprosjekt jeg begynte på.

Nydelig ullgarn i en herlig rosafarge, masse flettestrikking

foran og på ermene - det så ut til å bli en lekker sak.

Bolen gikk det greit med, det første ermet likeså.

Startet med godt mot på neste erme - men ved albuen tok inspirasjonen slutt.

Genseren havnet inni et skap, og der ble den liggende.

Stadige spørsmål fra omgivelsene om genseren

ikke snart var ferdig hjalp ikke - selv ikke ti ville hester,

som uttrykket sier, kunne fått meg til å plukke fram strikketøyet.

Har fortrengt bundingens skjebne, men antar at den havnet

i søpla etter hvert.
 

OL-genseren i 1994 fikk en blidere skjebne.

Ingen fletter, men masse mønster. Øverst på andre ermet skjedde

 det samme igjen: Helt sperre for å strikke ferdig.

 Denne gangen leide jeg en strikkeglad kollega

til å fullføre strikkinga og montere den, og datteren fikk sin

etterlengtede OL-genser : ) 

 

Jeg har lært at for meg er det sikrest å holde seg til de små

strikkeprosjektene. O lykke når et barnebarn trenger sokker !

De blir jeg ferdig med på et blunk - og det passer meg : ) 



 

 

Etter hvert har jeg forstått at selv de mest pasjonerte strikkere sitter med

masse uferdige plagg. Det er så vanlig at fenomenet til og med  

har fått sitt eget navn : UFO - som står for UFerdig Objekt : )

Har DU noen UFOer hjemme?

Barnebarntid

I sommer har jeg hatt mye herlig barnebarntid.

De to eldste barnebarna bor 40 mil fra de to yngste, så det er ikke så ofte de ser hverandre.

Da foreldrene begynte å jobbe igjen etter ferien lånte vi med oss

det eldste barnebarnet da vi skulle hilse på det aller nyeste barnebarnet.

Gjett om disse to kusinene storkoste seg sammen

tross seks års aldersforskjell!

Av barn og fulle folk . . .

I blant får jeg sjokk

 når jeg ser gråhårete, rynkete, eldre mennesker på TV,

og oppdager at de faktisk er mange år yngre enn meg.

Vet ikke om det er noe med synet mitt - som jeg tviholder på er utmerket -

men i hvert fall synes jeg ikke det er SÅ ille det bildet som møter meg

når jeg titter i speilet om morgenen. 

Men i samvær med barnebarn og elever hender det at

jeg får servert noen - ja, nettopp: SANNHETER : )

Jacob, 4år:

- Bestemor, varför har du så skrynklig hals?

- Man får väl skrynklig hals när man blir gammal.

- Är inte bestefar så gammal han då?

Jaja, kanskje jeg må legge vekk mine utringete overdeler og gå over til noe høyhalset?

To uker senere:

Jacob, 4 år -

koselig stund i armkroken til mormor, titter fortrolig opp på meg:

- Bestemor, vad konstiga ögon du har! Det ser ut som om dom holder på att ramla ur!

Oj, står det SÅ ille til . . .

Plastiske operasjoner er ikke noe for meg.

Kanskje jeg skal kvitte meg med speilet på badet?

Jeg synes virkelig jeg har holdt koken på jobben, hatt elevene i min hule hånd,

og vært helt på bølgelengde med mine 36 år gamle kollegaer.

Nok en illusjon . . .

2. klassing:

Oppdaget en morgen i mai at batteriet i armbåndsuret

var dødt, og jeg tok med mobilen for å kunne følge med på klokka.  

I det jeg drar den fram midt i engelsktimen for å sjekke tiden, hører  

jeg en forbløffet guttestemme:

- Har DU iPhone, Kari?

- Ja, skulle jeg ikke ha det?

- Nei, du er jo så gammel! Gamle mennesker pleier å ha vanlige mobiler.

Hmmm . . . , iPhonen min har jeg ikke tenkt å kvitte meg med.

Men kanskje jeg valgte rett da jeg sa opp jobben og

lever på avtalefestet pensjon videre framover : )

Apropos bestefaren med glattere hals enn meg,

han så i desember slik ut i Jacobs øyne.

Han har faktisk vært ganke raus med å tildele bestefar hår på toppen : )

Og jeg er ganske fascinert av den originale måten bestefar har festet brillene på.

Ha en fin dag, unge og gamle som titter innom!