Himmelsk

Sitter og slapper av

 etter mannens vellagete og velsmakende lørdagsmåltid.

Stillheten blir brutt av en forsiktig lyd

som ikke helt hører årstiden til her hvor jeg bor.

Det drypper fra taket!

Termometeret viser plussgrader.

For to dager siden kom vi hjem fra julefeiring til 20 minusgrader.

På vei over Sälenfjellet var det trolsk stemning,

fanget i fart fra bilvinduet.

En liten påminnelse om at ingen ting varer evig.

Nyt øyeblikket, ta vare på og vis at du er glad i - hver dag. 



 

Bidrag til fotoutfordringen Himmelsk #117



God jul!



Lykke og rikdom - å få feire jul sammen med barn og barnbarn. 



 

 

Ønsker alle som titter innom

en fortsatt

 

GOD JUL

og

ET GODT NYTT ÅR!

Et utvalg av trivelige førjulssysler



Mandag for vel en uke siden ringte det på døra.

På trappa sto eldste datteren, og på armen

satt barnebarnet med de små føttene som akkurat får plass

i bestemors ene hånd.

Tretti mils kjøretur for et tredagers overraskelsesbesøk

for å glede sin gamle mor og far - det ble satt stor pris på!

Mye koselig skravling, og underveis fant vi ut at vi hadde kommet

akkurat like langt (les kort) med julebaksten.

Det fant vi ut at vi måtte gjøre noe med.

På noen ettermiddagstimer var lussekatter, kokostopper

og nøttekaker i  boks.

Så utrolig trivelig å bake sammen.

I travelheten og skravlinga glemte jeg helt å dokumentere med kameraet : )

 

Så en veldig lystbetont aktivitet som har fortrengt mange andre  

og kanskje viktigere juleforberedelser:

Strikking av klær til toårsbarnebarnets dukkemor.

Det gikk så det sprutet gnister fra strikkepinnene på slutten,

for å være sikker på at klærne skulle komme fram til jul.

Grunnløs bekymring - 20 timer etter innlevering på postkontoret her

lå pakka i postkassa i Halden.

Kom ikke her og klag på posten : )

Rakk bare å fotografere ett av antrekkene: 

 

 

Fin opplevelse nummer tre :

Den årlige adventskaffen for ansatte på skolen jeg har jobbet på i 24 år.

For første gang var jeg der som pensjonist.

Jeg er overbevist om at jeg har jobbet på verdens fineste arbeidsplass.

Så utrolig mange trivelige og flinke kollegaer.

Masse moro, latter, hardt arbeid, kreativt samarbeid,

supre elever og foreldre - listen kan gjøre lang

med superlativer fra disse fine årene.

Å være lærer er mye mer enn en jobb.

Man gir utolig mye av seg selv - og får enda mer tilbake. ♥♥♥ 

 

Nå sitter jeg med bena på bordet, laptoppen i fanget,

rødvinsglasset i handa, julemusikk med

Lasse Berghagen, Odd Nordstoga og Sissel Kyrkjebø

i CD-spilleren

og funderer på om jeg skal skrive flere julekort i år

enn de tre jeg fikk i vei i posten i dag.

Det har rast inn trivelige jule-eposter de siste dagene

fra gamle klassekamerater fra klassetreffet jeg skrev om

tidligere. Kanskje det blir mest epost og facebookhilsener fra meg i år?

 

Stress ned og kos deg i dagene som er igjen før jul,

du som er innom og leser : )



En herlig vekkerklokke!

Stille i huset etter nesten

to ukers trivelig barnebarnbesøk.

Helt greit å bli vekket klokka seks hver morgen

når vekkerklokka er

knapt fire måneder gammel

og av det helt nydelige,

morgenblide slaget : )

 

 

Toåringen fikk så vidt prøvd

bursdagsgaven fra bestemor og bestefar.

Som halvt trysling var gaven hennes

selvfølgelig ski med tilbehør.

De to centimetrene med snø i hagen

lå akkurat lenge nok til at de første stavtakene ble tatt.

Får håpe på bedre vær og føre ved neste besøk,

så det blir en tur oppi fjellet.

 

 Til venstre er toåringens mamma på sin første "skitur".

Det er nyttår 1981, og hun er ett og et halvt år gammel.

Den skal tidlig krøkes . . .



Rikdom

I september og oktober har mange av helgene gått med til

barnebarnbursdager, Berlin-tur, dåp og andre trivelige sosiale samvær.

Det har blitt lite blogging av det.

Men et lite innlegg om forrige helg blir det her.

 

Selv om vi er en liten storfamilie, er det svært sjelden at

vi har anledning til å møtes alle sammen.

Vi bor mange mil fra hverandre, og begge døtrene har

yrker der de jobber i turnus.

Men i dåpen til yngste barnebarnet fikk vi det til.

En hel helg sammen med barn, svigerbarn og barnebarn - lykke! 

 

Ettersom foreldrene ikke vil ha foto av barna på nettet, får kortet jeg
laget til dåpen bli bildet i dette innlegget.

 

Man blir vel litt preget av den høytidelige stemningen i kirken.

Men fikk et stort behov for å takke da jeg så hele familien samlet rundt døpefonten.

Datteren vår leste dette diktet før dåpshandlingen -

skrevet av hennes bestefar, min far, dåpsbarnets oldefar:

 

BARNETRU

 

Takk, store Gud i himmelen

for nåden din mot meg og mine,

for freden du i heimen gir,

for lyset du let kring oss skine

ved solversdag og månekveld

og stjernenatt og nordlyseld.

 

Takk, gode Gud, for kvar ein kveld

når kroppen etter kvile stundar

og vi får trøytte kle oss av

og sovne inn i sæle blundar.

Og takk for friske andletsdrag

i gryet av kvar arbeidsdag.

 

Takk, kjære Far, for alt du gir

- for arbeidsro og brød på bordet,

for von og varme vinterstid,

for glade born som veks seg store.

Å, la oss alltid trygt få bu

hos deg i trivd og barnetru!

 

Magnus Buflod

    

 

Tro eller tvil - denne dagen gjorde jeg pappas ord til mine.

54 år etter



Dette bildet har ikke akkurat allmennhetens interesse,

men legger det nå her likevel.

Her er vi plassert så godt det lot seg gjøre

i samme rekkefølge som på klassebildet fra tredje klasse,

så jeg befinner meg blant gutta her også.

Denne gangen lot jeg hårsløyfa være hjemme : ) 



Mimretreff og første skoledag

Bare innom for å fortelle at lørdagens klassetreff var svært vellykket : )
Så mange kjekke og trivelige mennesker!
Det ble akkurat som jeg tenkte:
Masse mimring og latter.
Eventuelle grå hår og ekstra kilo så vi ikke,
de forsvant da vi oppdaget at menneskene
inni var de samme som for 50 år siden,
bare med litt mer livsvisdom og erfaring i tillegg : )

Her er jeg og bestevenninna på vei til skolen
for aller første gang, en augustdag i 1955.
Jeg er den lille til høyre med overdimensjonert hårsløyfe : )

 

På fest i kveld

Det er ganske merkelig, når man tror man er 36, å få innbydelse til fest for

å markere at det er 50 år siden vi var ferdige på folkeskolen.

Regner med å møte en gjeng eldre, gråhårete mennesker : )

Tror det blir moro, med masse mimring og latter.

 

På bildet her gikk vi i tredje klasse, og er 10 år gamle.

Lurer du på hvor på bildet jeg befinner meg?

Jeg var alltid minst i klassen, og fotografen syntes visst jeg passet

best på første rad sammen med gutta.

God helg til dere som titter innom!

På nattbordet -



- eller skal man heller si i senga?

 

Sen kveld og tidlig morgen er det disse bøkene som blir saumfart.

Da kan du sikkert gjette hvor neste ferietur går.

Har du tips og gode (eller dårlige) erfaringer

fra Berlin - så kom med dem : ) 



 

God uke til alle lesere!

Et kort i dag - og god duft fra kjøkkenet : )





Har så mange koselige sysler å velge blant at tiden ikke

 strekker til for alt jeg har lyst til å gjøre : )

Liker veldig godt å lage kort, så i dag falt valget

på litt papirpusling - det ble et såkalt posekort.

Har en egen blogg for kortene - du finner dem her:

Karis krok 

 

Nå dufter det herlig fra kjøkkenet,

mannen i huset står så og si alltid for kokkeleringen på fredager : )

 

God helg til dere som titter innom! 



Høstdag med sommervær

Høsten kommer snikende.

Naturens fargepalett endrer seg nesten umerkelig fra dag til dag.
En solskinnsdag kommer nærmest som et sjokk dette året.
Alle dager med barnebarnbesøk er forresten solskinnsdager, selv om
himmelen ute er aldri så grå.
Denne helga fikk vi sol i dobbel forstand.
Selv med spreke barneføtter er det viktig at turen er akkurat passe lang.
En akkurat passe lang tur endte her: 

 

 

 

 

Ønsker deg flere solfylte høstdager!

På kino - hvilken film husker du best?

Jeg sliter IKKE benkene i den lokale kinosalen, men søndag fikk jeg jammen med mannen

for å se på Kon-Tiki-filmen, og angrer absolutt ikke på det.

Filmen har fått veldg god kritikk, og

ingen annen norsk film har hatt så mange kinobesøk på premierehelgen.

Jeg synes alle filmer er litt langdryge, jeg, men anbefaler absolutt denne : )

 

Jeg ser generelt lite film, kanskje jeg har gått glipp av mange store opplevelser?

Noen av filmene jeg har sett har gjort sterkere inntrykk enn andre - av ulike grunner.

Så Ben Hur med Charlton Heston da jeg var i tenårene, og den gjorde veldig

inntrykk på meg - kanskje fordi det var en av de første filmene jeg så.

 

Thrilleren Wait Until Dark med Audrey Hepburn så jeg i Oslo på slutten av 60-tallet.

Det jeg husker best ved denne filmen var at kusina mi satt ved siden av meg

og skrek: "Jeg dør, jeg dør!" da det var som mest skummelt.

Ganske så flaut, syntes jeg da : )

Da filmen gikk på TV for noen få år siden ville jeg se om den var like skummel

som jeg husket den. Den var jo ikke skummel i det hele tatt!

Noe annet å se en film hjemme i sin egen lune stue enn på et stort filmlerret,
og så er man vel blitt vant til litt mer dramatiske filmeffekter med årene.

Apropos hjemme i sin egen lune stue - min yngre søster og jeg var begge
alene hjemme en kveld for mange år siden, og fant ut at vi kunne
treffes og kose oss med en leid video.
Vi endte opp med The Silence of the Lamb - snakk om kos : )

Da filmen var slutt var søsteren så redd at jeg måtte følge henne hjem i mørket,
jeg var LITT mindre skjelven etter uhyggen enn hun var.
Vi avtalte at jeg skulle ringe henne straks jeg kom innomhus
så hun var sikker på at ingen hadde overfalt meg på de 500 metrene
hjemturen besto av : )

Høyest frekvens på kinobesøk hadde jeg en uke i 2001
da vi besøkte eldste datteren som studerte i Ungarn.
På seks dager fikk vi med oss tre filmer som alle var helt nye og severdige:
A Beautiful Mind, The Others og From Hell (om Jack the Ripper).

Har du noen filmopplevelser som har satt spor - på ene eller andre måten? 



Bestemorsokkene er ferdige : )





Da er to par bestemorsokker klare for sending.

Måtte lage et lite, matchende kort til :)

 

 

Den rosa genseren - og de små strikkeprosjekter



Jeg har heldigvis aldri vært utsatt for mobbing.

Men jeg husker et snev av godmodig erting fra mine nærmeste

da jeg var i tjueårsalderen - etterhvert utviklet det seg til

godmodig mobbing - påminnelser og kommentarer

som jeg fikk høre med jevne mellomrom over flere år - om den rosa genseren.

Hva var det så  med den rosa genseren?

Jo, det var et strikkeprosjekt jeg begynte på.

Nydelig ullgarn i en herlig rosafarge, masse flettestrikking

foran og på ermene - det så ut til å bli en lekker sak.

Bolen gikk det greit med, det første ermet likeså.

Startet med godt mot på neste erme - men ved albuen tok inspirasjonen slutt.

Genseren havnet inni et skap, og der ble den liggende.

Stadige spørsmål fra omgivelsene om genseren

ikke snart var ferdig hjalp ikke - selv ikke ti ville hester,

som uttrykket sier, kunne fått meg til å plukke fram strikketøyet.

Har fortrengt bundingens skjebne, men antar at den havnet

i søpla etter hvert.
 

OL-genseren i 1994 fikk en blidere skjebne.

Ingen fletter, men masse mønster. Øverst på andre ermet skjedde

 det samme igjen: Helt sperre for å strikke ferdig.

 Denne gangen leide jeg en strikkeglad kollega

til å fullføre strikkinga og montere den, og datteren fikk sin

etterlengtede OL-genser : ) 

 

Jeg har lært at for meg er det sikrest å holde seg til de små

strikkeprosjektene. O lykke når et barnebarn trenger sokker !

De blir jeg ferdig med på et blunk - og det passer meg : ) 



 

 

Etter hvert har jeg forstått at selv de mest pasjonerte strikkere sitter med

masse uferdige plagg. Det er så vanlig at fenomenet til og med  

har fått sitt eget navn : UFO - som står for UFerdig Objekt : )

Har DU noen UFOer hjemme?

Barnebarntid

I sommer har jeg hatt mye herlig barnebarntid.

De to eldste barnebarna bor 40 mil fra de to yngste, så det er ikke så ofte de ser hverandre.

Da foreldrene begynte å jobbe igjen etter ferien lånte vi med oss

det eldste barnebarnet da vi skulle hilse på det aller nyeste barnebarnet.

Gjett om disse to kusinene storkoste seg sammen

tross seks års aldersforskjell!

Av barn og fulle folk . . .

I blant får jeg sjokk

 når jeg ser gråhårete, rynkete, eldre mennesker på TV,

og oppdager at de faktisk er mange år yngre enn meg.

Vet ikke om det er noe med synet mitt - som jeg tviholder på er utmerket -

men i hvert fall synes jeg ikke det er SÅ ille det bildet som møter meg

når jeg titter i speilet om morgenen. 

Men i samvær med barnebarn og elever hender det at

jeg får servert noen - ja, nettopp: SANNHETER : )

Jacob, 4år:

- Bestemor, varför har du så skrynklig hals?

- Man får väl skrynklig hals när man blir gammal.

- Är inte bestefar så gammal han då?

Jaja, kanskje jeg må legge vekk mine utringete overdeler og gå over til noe høyhalset?

To uker senere:

Jacob, 4 år -

koselig stund i armkroken til mormor, titter fortrolig opp på meg:

- Bestemor, vad konstiga ögon du har! Det ser ut som om dom holder på att ramla ur!

Oj, står det SÅ ille til . . .

Plastiske operasjoner er ikke noe for meg.

Kanskje jeg skal kvitte meg med speilet på badet?

Jeg synes virkelig jeg har holdt koken på jobben, hatt elevene i min hule hånd,

og vært helt på bølgelengde med mine 36 år gamle kollegaer.

Nok en illusjon . . .

2. klassing:

Oppdaget en morgen i mai at batteriet i armbåndsuret

var dødt, og jeg tok med mobilen for å kunne følge med på klokka.  

I det jeg drar den fram midt i engelsktimen for å sjekke tiden, hører  

jeg en forbløffet guttestemme:

- Har DU iPhone, Kari?

- Ja, skulle jeg ikke ha det?

- Nei, du er jo så gammel! Gamle mennesker pleier å ha vanlige mobiler.

Hmmm . . . , iPhonen min har jeg ikke tenkt å kvitte meg med.

Men kanskje jeg valgte rett da jeg sa opp jobben og

lever på avtalefestet pensjon videre framover : )

Apropos bestefaren med glattere hals enn meg,

han så i desember slik ut i Jacobs øyne.

Han har faktisk vært ganke raus med å tildele bestefar hår på toppen : )

Og jeg er ganske fascinert av den originale måten bestefar har festet brillene på.

Ha en fin dag, unge og gamle som titter innom!

Et stort lite vidunder!

Det største mysterium

Det største mysterium er ikke mer

enn det: at en ørliten kropp

er våknet til jorden. Den nyfødte ser.

To luker i himlen går opp.

Selv femtrinns-raketter og kjernefysikk

blir puslingers puslespill,

når det nyfødte barn med et eneste blikk

beviser at Gud er til.

                                           Andre Bjerke

I går ble vi besteforeldre til en nydelig gutt -

vårt fjerde barnebarn!

Vidunderet var slett ikke lite - 4605 gram : )

Kortet har jeg laget ved en tidligere anledning.

Lang reise for å få seg litt middag : )

Vi har fulgt nøye med på yr.no om det kanskje skulle bli

sprekker i skydekket så vi kunne ta oss en liten sommertur igjen.

Man kan alltids ta seg en kopp kaffe eller spise middag på et av utestedene her vi bor,

men har man lyst til å finne et spisested utenfor bygda må man jammen reise langt : )

Vi kunne nok ha funnet noe nærmere, men vi valgte oss i hvert fall

trivelige Røros denne gangen - 20 mil å kjøre for å komme dit.

Deler noen få bilder fra turen.

Røros er en av Europas best bevarte byer med trehusbebyggelse.
Den har vært oppført på UNESCOs verdensarvliste siden 1980.

Stille i Kjerkgata tidlig på formiddagen.

Reisefølget kikker heller på middagsmeny enn vindusutstilling : )

Røros kirke fra 1784 er en av landets største med 1600 sitteplasser.
Nyrestaurert, nydelig og med en interessant historie.
Legg merke til plassering av prekestol og kirkeorgel!

Idyll midt i byen.

Du lurer kanskje på hvordan det gikk med middagen?

Vi kom nesten helt fram til Røros før vi fant en egnet avkjøring

der vi kunne innta den medbrakte pizzasnurrefrokosten vår, og etter koselig
og mettende formiddagskaffe i Kjerkgata orket vi ingen middag.

For sikkerhets skyld gikk veien hjem innom Sverige - 32 mil - og dagens

middag ble resten av pizzasnurrene da vi kom hjem : )

Dans eller baking?

36 inni og 63 utenpå.
Jeg har valgt AFP, og funderer på hvordan hverdagen blir
når sommeren er over og jeg ikke skal tilbake til klasserommet.
Kommer dagene til å suse innholdsløse forbi,
eller klarer jeg å fylle dem med meningsfulle sysler?
Er det så stas å dyrke ulike hobbyer når man endelig
har ubegrenset med tid?
Ett er sikkert: Bildet under indikerer ikke at jeg har tenkt
å forsøke meg på en ballettkarriere - mine spede forsøk på
jazzballett på 70-tallet får duge.
Hva har så den store danserinnen Anna Pavlova
i mitt blogginnlegg å gjøre?

Anna Pavlova - bildet lånt fra Wikipedia

Jo, det handler om baking!

Husmoderlige sysler har i grunnen ikke hatt førsteprioritet hos meg.

Men likte å bake i tidligere tider - det tror jeg at jeg skal

ta opp igjen nå.

Prøvde meg her om dagen, og kaken ble utrolig god!

Men ute av baketrening som jeg er egner den seg ikke til

full publisering - så her viser jeg et utsnitt : )

Er du lettere forvirret over blandingen av dans og kake?

Jo, kaken heter Pavlovakake, og ble visst skapt da den

berømte danserinnen en gang under sin karriere besøkte

Australia og New Zealand.

De to landene har kranglet om "opphavsretten"  -

og det sies at New Zealand har vunnet krangelen : )

Uansett opphav - denne kommer jeg til å bake flere ganger!

Om bøker og hukommelse

Reklamen nevnt i forrige innlegg var effektiv.

Jeg endte opp i  bokhandelen, og den var virkelig verd et besøk.

Men snakk om å bli minnet om alder.

Det første jeg snublet over var et stativ med forstørrelsesglass

med innebygd lys. Jeg hastet fort forbi - .

Fem meter lengre inn i butikken kom neste påminnelse:
Et stativ bugnende av lesebriller.

Ikke noe for meg - mine sekstitreårgamle øyne klarer seg

uten denslags hjelp.

Om øynene funker kan det jo i min alder stå verre til med hukommelsen.

En bok til å notere forfatter, tittel og litt om innholdet

 i bøkene man leser - yes! - den fikk bli med meg hjem!

Apropos hukommelse - det er visst bra å trimme den.

Hadde ikke noe for hånden å legge inn i boka her om kvelden

da jeg skulle avslutte dagens lesing. Gadd ikke stå opp og finne noe,

så da var det bare å ta litt huskehjelpemidler i bruk -  

jeg er elendig til å memorere tall.  

Min mammas bursdag var 17. februar = side 172

Min brors fødselsår minus hundrerne = side 138

Klar ferdig gå = 123

Å - lykke å våkne opp om morgenen og finne ut at det funker!

Det kan vel hende at jeg en dag husker å ta med meg

mitt selvlagete bokmerke  til køys,

men inntil videre fortsetter jeg hjernetrimmen : )

Att läsa er att resa

I sommer har jeg hatt utrolig flotte reiser

 både til Marokko, USA, Australia og England.

Under middagen på Karlstadturen i forrige innlegg

falt blikket mitt på en reklameplakat for en bokhandel:

"Att läsa er att resa" var budskapet.

Jammen sant - mens regnet strømmer ned og hindrer uteliv og småturer,

har jeg kommet meg ut på mye lengre og mer innholdsrike reiser

enn jeg hadde planlagt.

Glad jeg sikret meg en anselig mengde opplevelser før biblioteket

tok sommerferie : )

Før regnværet

Det ble brått slutt på sommerutfluktene våre - regnet har øst ned, i flere uker virker det som. I går var vi på superkoselig besøk hos barn og barnebarn i Mora. Like mye regn der som her, så det ble mest inneliv der også.
Men før regnperioden startet hadde vi en trivelig tur til Elgåa med inntak av GOD middag på Bryggeloftet.
Noen dager senere tok vi en dagstur til Karlstad - 26 mil hver vei! Vi startet hjemmefra før klokka sju, og frokosten ble fortært på en fin rasteplass ved vakre Fryken et par timer senere.

Vi bråbestemte oss for å stikke innom Rottneros når vi likevel kjørte forbi - nesten tretti år siden

sist vi var der. Titt gjerne innom hjemmesiden til parken hvis du vil vite mer om den.

Millesplatsen

På Millesplatsen var det vakker, klassisk musikk.
 Ganske finurlig plassering av høytalerne - de gikk virkelig i ett med naturen!

Kungens trädgård

Det finnes et imponerende antall statuer i parken. Her er en breakedancer og en skateboarder -

- og her er mor og barn.

Vel framme i Karlstad var det dette vakre synet som møtte oss på Soltorget:

Etter en god middag, en butikkrunde og litt vandring rundt i sentrum satte vi kursen mot Alsters herrgård, der en av Sveriges største diktere, Gustav Fröding ble født. Fascinerende å bli kjent med livet hans gjennom utstillingen i hovedhuset.

Alsters herrgård

Vakker beplantning foran inngangen

Et av Frödings dikt malt på veggen - beskriver hans eget kjærlighetsliv.

Kvinnene i Frödings liv - du kan lese om dem på sofaputene

Vi unnet oss litt "fika" før vi startet på de 26 milene hjem. En vellykket dag!