søndag 5. januar 2014

Før og nå - eller mamma og jeg - del 1

Nytt år.

Man har passert en ny, halvrund milepæl siden forrige blogginnlegg.
Så forferdelig fort årene går.
Det hender jeg skvetter til når jeg ser meg selv i speilet,
og ser min mamma slik hun var på sine eldre dager:
Samme munn, samme nese, samme øyne,
samme ansiktsfasong.
Jeg kunne definitivt hatt verre folk å slekte på
enn min elskelige mamma.
Jeg kjenner at jeg slekter på henne på flere
måter enn bare når det gjelder utseende.
Så like  - men likevel med ulike liv.
Kanskje det kan bli noen blogginnlegg av det :-)

De største ulikhetene skyldes den fantastiske utviklingen
som vi i min generasjon har vært vitne til.
Mamma fortalte om første gangen hun hørte radio.
På en gård midt i bygda hadde de fått radioapparat,
og om det var for å begrense den stor pågangen av nysgjerrige
folk som ville se og høre på vidunderet vet jeg ikke -
men i hvert fall fikk man tilgang til herligheten
hvis man betalte 50 øre.
Mamma hadde tydeligvis klart å fremskaffe
den betydelige summen (dette var kanskje rundt 1925) -
og skaffet seg et minne for livet.

Jeg husker også da det kom TV i barndomshjemmet.
Mamma passet på å få med seg både testbildet
og pausefilmen med fiskene i akvariet før
kveldens program startet opp :-)
 
Min hverdag med massemedier og tekniske
duppeditter er en ganske annen.
Bildet under viser de uunnværlige sakene som
akkurat nå befinner seg i en armlengdes avstand fra meg.
Mannen har tilsvarende utstyr.
Har vi ulik smak når det gjelder kveldens TV-program
er det ikke verre enn at vi sitter i hver vår etasje
foran hver vår TV.
 

Man kan lure på om utviklingen og velstanden har skapt lykkeligere liv.
Det kan skrives side opp og side ned om fordeler og ulemper
ved bruk av duppedittene på bildet over.
Jeg skal la det være - bare avslutte med å minne meg selv på
å begrense bruken av de "uunnværlige" tidstyvene,
og være mer tilstede i mitt VIRKELIGE liv.


10 kommentarer:

  1. Gratulere med overstått dag!

    Og Godt nytt år Kari :-)

    Eg er også svært lik mora mi.
    Men som du skriv er nok liva svært ulike.
    Ho gjekk blandt anna på skule annankvar veke og måtte då bo vekke.
    For frå hennar barndomsheim måtte ein ro med båt same kva ein skulle..
    Vi har mykje å vere takksame for. Men viktig at vi brukar tida rett, for tidstjuvane er nok der.

    Ha fin ny veke!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Uff, det måtte være ille både for barn og foreldre når barna
      måtte bort for å gå på skole. Vi og våre barn og barnebarn
      hadde/har en helt annen barndom enn våre foreldre - og godt er det.

      Ønsker deg en fin ny uke også!

      Slett
  2. Godt nytt år! Eg ser du har same utstyr som eg! Eg tenker ofte : Kva blir det neste? Det einaste som er sikkert at det neste kjem! Og vi kjøper!
    Eg ser og at det knuter seg ein del problem til desse duppedittane. Nokre ser ut som moblien har limt seg fast i handa deira, også i sosiale samanhengar.
    Ha ei fin veke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, vi kjøper, ofte før det gamle er utslitt og ubrukelig : -)
      For mange år siden trodde jeg at NÅ er grensen nådd for hastighet og lagringskapasitet.
      Ha - så feil jeg tok. Hvem kunne tenke seg at en telefon skulle kunne inneholde mye, mye
      mer enn de fantastiske første datamaskinene vi hadde! Ja, hva blir det neste?
      En uting når folk ikke kan legge fra seg mobilen!

      Ønsker deg en fin uke også!

      Slett
  3. Ja, dette er virkelig noe å være bevisst på! Takk for påminnelsen!
    Og takk for besøket i bloggen min - veldig hyggelig :)
    Ha en glad dag :)
    Pia

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er glad i å lese, men blir ofte sittende og sløve foran PC'n i stedet for å finne fram boka.
      Skal prøve å lese mer i år, og skal titte inn til deg igjen for å få boktips.

      Ha en glad dag du også!

      Slett
  4. Gratulerer med overstått dag. Me er nok like i alder trur eg, eg hadde bursdag 1. desember.
    Du skriv så nydeleg om mor di og deg. Ja, er det ikkje rart at me blir meir og meir like mødrene våre etter som åra går ? Ikkje berre i utsjånad, men også i lynne og veremåte..
    Skal tru om ikkje mødrene våre også ville bli glad i dippeduttane våre viss dei fekk same føresetnadane ?
    Eg ser at vår generasjon er nesten like interessert i det nye som dei yngre... og det gir meg litt beklemmande kjensle.. Eg har mange bøker liggande som eg fekk til jul og bursdag. La meg sette meg til med dei istadenfor all tidsbruken ved dippeduttane....
    God klem frå Anne-Mari

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror jeg er veldig ung som mestrer å bruke disse moderne hjelpemidlene. : -)
      Men jeg burde være gammel nok til å bruke dem med vett, og det er det ikke alltid jeg gjør. : -(

      God klem tilbake til deg!

      Slett
  5. Gratulerer med dagen som var! Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver... jeg ser også min mamma i meg oftere og oftere... og da jeg ramla overende og brakk skuldra før jul, så huska jeg at min mamma også brakk skuldra si... noen år senere enn meg, men allikevel.. Rare greier.
    Ha et flott nytt og godt år - vi blogges :)
    Klem fra Inger

    SvarSlett
    Svar
    1. Pussig med samme brudd som mamma'n din - skulderbrudd er vel ikke det vanligste å komme ut for!
      Ønsker deg et godt nytt år også!

      Klem fra Kari

      Slett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...