Jeg har heldigvis aldri vært utsatt for mobbing.
Men jeg husker et snev av godmodig erting fra mine nærmeste
da jeg var i tjueårsalderen - etterhvert utviklet det seg til
godmodig mobbing - påminnelser og kommentarer
som jeg fikk høre med jevne mellomrom over flere år - om den rosa genseren.
Hva var det så med den rosa genseren?
Jo, det var et strikkeprosjekt jeg begynte på.
Nydelig ullgarn i en herlig rosafarge, masse flettestrikking
foran og på ermene - det så ut til å bli en lekker sak.
Bolen gikk det greit med, det første ermet likeså.
Startet med godt mot på neste erme - men ved albuen tok inspirasjonen slutt.
Genseren havnet inni et skap, og der ble den liggende.
Stadige spørsmål fra omgivelsene om genseren
ikke snart var ferdig hjalp ikke - selv ikke ti ville hester,
som uttrykket sier, kunne fått meg til å plukke fram strikketøyet.
Har fortrengt bundingens skjebne, men antar at den havnet
i søpla etter hvert.
OL-genseren i 1994 fikk en blidere skjebne.
Ingen fletter, men masse mønster. Øverst på andre ermet skjedde
det samme igjen: Helt sperre for å strikke ferdig.
Denne gangen leide jeg en strikkeglad kollega
til å fullføre strikkinga og montere den, og datteren fikk sin
etterlengtede OL-genser : )
Jeg har lært at for meg er det sikrest å holde seg til de små
strikkeprosjektene. O lykke når et barnebarn trenger sokker !
De blir jeg ferdig med på et blunk - og det passer meg : )
Etter hvert har jeg forstått at selv de mest pasjonerte strikkere sitter med
masse uferdige plagg. Det er så vanlig at fenomenet til og med
har fått sitt eget navn : UFO - som står for UFerdig Objekt : )
Har DU noen UFOer hjemme?
Hei på deg. Fant bloggen din via amo sin blogg. Morsomt det du skrev om store strikke prosjekt. Har noen slike erfaringer jeg og.
SvarSlettHa en riktig fin dag.
Hilsen Ann-Jorun, Fiksemalla
tjo hooo - slik har eg det også - av og til .....
SvarSlettmen eg har da store planer om dissa store strikke tinga - om og men ein gang ;)
koselig blogg du har
monikasmil
Eit kjent fenomen! Eg strikka ikkje på 17-18 år, og når eg no begynte på att, har eg vore flink til å holde på med eitt prosjekt om gongen - utan å kjøpe nytt før eg er ferdig med det gamle. Ja, sett vekk frå votteparet som låg halvferdig til eg tok det fram att mellom to andre prosjekt ...
SvarSlettGod trøyst å lese dette innlegget...
SvarSlettEg er, og har aldri vore nokon storstrikkar. Held meg til små ting som eg ser enden i .
Torsdagsklem til deg !
Vad du är duktig på att sticka!! Du kan räkna med att det ligger både det ena och det andra som bara blir halvgjort här....
SvarSlettBöcker halvlästa bl. a. Jag stickar också efter 25 år. Det går lite sakta med högerhanden och efter ett tag vill man hellre göra något annat. Jag förstår nu när jag ser din fina stickning, att jag måste skärpa till mej! Jag försöker sticka en halsduk med garn med "bollar" i. Min dotter gjorde en sådan halsduk och då blev jag sugen också!!
Kram, Anette.
Hei igjen. Jeg måtte selvsagt innom her en tur og titte også, for å få med meg mer om den tegningen, hihi. Kjempemorsomt. =) Og det er jo slik at barnebarn har en tendens til å være ærlig i en viss alder, noe som ofte ikke taler til vår fordel. Men du verden så glade de blir for å se oss! Det oppveier alt! =)
SvarSlettHa en herlig dag. Klem ToneB
Takk for koslig kommentar for en tid tilbake.
SvarSlettVirkelig kjekt å komme i kontakt med en bestemor som meg..
Nå har jeg kost meg på de fine bloggene dine ..
mimret tilbake til Praha,nydelige bilder derfra!
Kjekt å strikke til barnebarna,de er jo alltid så fornøyd.
Og UFOer..ja det er vel noe vi alle kjenner til.
Ønsker deg en fin helg!
Gleder meg til å følge deg videre.
klem fra Anne