Av barn og fulle folk . . .

I blant får jeg sjokk

 når jeg ser gråhårete, rynkete, eldre mennesker på TV,

og oppdager at de faktisk er mange år yngre enn meg.

Vet ikke om det er noe med synet mitt - som jeg tviholder på er utmerket -

men i hvert fall synes jeg ikke det er SÅ ille det bildet som møter meg

når jeg titter i speilet om morgenen. 

Men i samvær med barnebarn og elever hender det at

jeg får servert noen - ja, nettopp: SANNHETER : )

Jacob, 4år:

- Bestemor, varför har du så skrynklig hals?

- Man får väl skrynklig hals när man blir gammal.

- Är inte bestefar så gammal han då?

Jaja, kanskje jeg må legge vekk mine utringete overdeler og gå over til noe høyhalset?

To uker senere:

Jacob, 4 år -

koselig stund i armkroken til mormor, titter fortrolig opp på meg:

- Bestemor, vad konstiga ögon du har! Det ser ut som om dom holder på att ramla ur!

Oj, står det SÅ ille til . . .

Plastiske operasjoner er ikke noe for meg.

Kanskje jeg skal kvitte meg med speilet på badet?

Jeg synes virkelig jeg har holdt koken på jobben, hatt elevene i min hule hånd,

og vært helt på bølgelengde med mine 36 år gamle kollegaer.

Nok en illusjon . . .

2. klassing:

Oppdaget en morgen i mai at batteriet i armbåndsuret

var dødt, og jeg tok med mobilen for å kunne følge med på klokka.  

I det jeg drar den fram midt i engelsktimen for å sjekke tiden, hører  

jeg en forbløffet guttestemme:

- Har DU iPhone, Kari?

- Ja, skulle jeg ikke ha det?

- Nei, du er jo så gammel! Gamle mennesker pleier å ha vanlige mobiler.

Hmmm . . . , iPhonen min har jeg ikke tenkt å kvitte meg med.

Men kanskje jeg valgte rett da jeg sa opp jobben og

lever på avtalefestet pensjon videre framover : )

Apropos bestefaren med glattere hals enn meg,

han så i desember slik ut i Jacobs øyne.

Han har faktisk vært ganke raus med å tildele bestefar hår på toppen : )

Og jeg er ganske fascinert av den originale måten bestefar har festet brillene på.

Ha en fin dag, unge og gamle som titter innom!