tirsdag 21. januar 2014

Før og nå - eller mamma og jeg - del 2

Som jeg nevnte i forrige bloggpost:
Når jeg titter i speilet
ser jeg stor likhet mellom mamma og meg.
Jeg fortsetter å filosofere litt - over ulikhetene. 
Apropos speil - her kom tanken inn på sminke
og andre "forskjønnende" remedier.

Mamma brukte aldri sminke.
Jeg kan ikke engang huske at hun brukte fuktighetskrem.
Kanskje en dash parfyme i ny og ne.
Det betyr ikke at hun ikke var forfengelig.
Hun var nøye på å være velstelt på håret,
og var glad i pene klær og sko og smykker.
Men sminke glimret med sitt fravær på baderommet.
Kanskje hun var fornøyd med utseendet sitt uten å måtte pynte på det?
Kanskje det ikke var så vanlig med sminke på
50- og 60-tallet, i hvert fall her ute "på landet"?
Hadde det noe med økonomi å gjøre?
Jeg kan liksom ikke helt forestille meg at hun ville synes at det var helt OK
å bruke den nette sum av 700 kroner på tre flasker neglelakk -
noe jeg glatt gjør uten å blunke :-)

Jeg er ingen storforbruker av sminke.
En vanlig hverdag som tilbringes hjemme er helt sminkefri.
Men straks jeg skal stikke nesen utenfor døra må
jeg pynte litt på elendigheten virkeligheten : -)
Øyenskyggen og neglelakken er forbeholdt festlige lag,
men ellers mangler vippetang og concealer på bildet
som viser helt vanlig "nåskaljegutogvisemegblantfolk"-utstyr.
Gjennom alle år på jobb kan jeg bare huske to - TO - dager på jobb uten sminke : -) 

Nå er jeg veldig nysgjerrig på DITT forhold
til sakene du ser på bildet under!
 


5 kommentarer:

  1. Fint innlegg, igjen :)
    Eg tenkjer at mødrene våre var på same alder. Mor mi brukte ikkje sminke,
    men alltid fuktighetskrem. Det er sikkert grunnen til at eg og systrene mine begynte med det frå tidleg tidleg. Den har eg på dagleg, og som du, bryr eg meg ikkje om meir når eg er heime.
    Men går aldri av gard uten litt farge på augeloka og mascara.
    Eg brukar sjeldan neglelakk, har liksom ikkje taket på det, den blir så fort stygg...
    Den største utfordringa no er nokre merkelege stive svarte hår som dukkar opp her og der..hehe, men eg passar på med argusøyne....
    Håret, er eg nøye med, og dei grå blir elegant skjult. Orkar ikkje tanken på å la dei ta over...

    Dette vart visst meir personleg enn eg brukar...
    Klem frå Anne-Mari

    SvarSlett
  2. Trivelig med personlig svar! I blant er det vanskelig å vite hvor en skal sette grensa når det gjelder å være personlig, synes jeg.
    Jeg gadd aldri å styre med hårfarging da jeg jobbet. Syntes ikke jeg hadde så veldig grått hår når jeg tittet meg selv i speilet. Men så fikk jeg se et bilde av meg selv og oppdaget at jeg var mere grå enn jeg trodde. Så nå striper jeg håret i min (tidligere) naturlige hårfarge annenhver gang jeg er hos frisøren - og der er jeg hver sjette uke. Håret er jeg nøye med, jeg også ! Ikke verdt å se eldre ut enn man faktisk er : -)

    Klem tilbake fra Kari

    SvarSlett
  3. Min mamma ble veldig "jålete" på eldre dager, og brukte alltid øyensminke, lebestift og litt rouge. Husker ikke hva hun gjorde som yngre...
    Jeg går ikke utenfor døra uten litt øyensminke jeg heller, og på vinteren "brunkrem" som det het i gamle dager - nå heter det jo foundation :)
    Håret klippes og farges/etterfarges hver 6. uke. De første grå kom da jeg var 25, og jeg nekter å la de overta, så lenge det går ;)
    Klem til de!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, alle remediene har så fine navn nå til dags : -)
      Jeg har vært hos frisøren i dag og blitt klippet og farget, og konstaterer
      at det koster å holde seg ung . . .

      Klem tilbake til deg!

      Slett
    2. Hahh.. Ja, det kostar skjorta å vere forfengeleg !
      Eg går også kvar 6. veke.
      Me er visst litt like me damene her :)
      Så vil eg takke deg for gode ord inne hos meg :)
      Klem frå Anne-Mari

      Slett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...